Krav til universell utforming for bedriftsnettsider

Hva loven krever

Kravet står i likestillings- og diskrimineringsloven § 18 (åpnes i ny fane). Både offentlige og private virksomheter skal ha universelt utformede nettløsninger. Detaljene står i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger (åpnes i ny fane).

For bedrifter er minstekravet standarden WCAG 2.0 på nivå A og AA. Den består av suksesskriterier, konkrete krav som en side enten oppfyller eller ikke, og nivå A og AA har til sammen 38. Private virksomheter er unntatt fra tre av dem, om synstolking av video og teksting av direktesendinger, så det står igjen 35. Vanlig video med tale skal fortsatt tekstes.

Kravet gjelder uansett antall ansatte, omsetning og organisasjonsform. Det gjelder nettsider og apper rettet mot brukere i Norge, når de er en integrert del av hvordan bedriften informerer om og tilbyr det den driver med. Interne løsninger, som et intranett, er unntatt. Blir kravene en uforholdsmessig stor byrde, kan bedriften søke om dispensasjon, men terskelen er høy.

Offentlig sektor følger en nyere versjon av WCAG med flere krav. For private virksomheter gjelder fortsatt 2.0.

Hvem som har ansvaret

Ansvaret ligger hos bedriften som eier nettsiden, også når et byrå har laget den. Uutilsynet (åpnes i ny fane), som fører tilsyn med at nettsider og apper følger kravene, skriver at øverste leder har ansvaret.

Det gjelder også løsninger fra andre, som et bestillingssystem fra en annen leverandør. Leverandøren svarer bare for det som står i avtalen, så Uutilsynet råder virksomheter til å skrive kravet inn i kontrakten.

EUs tilgjengelighetsdirektiv gjelder ikke i Norge ennå

EUs tilgjengelighetsdirektiv, ofte kalt EAA, har gjeldt i EU-landene siden 28. juni 2025. Per oktober 2026 er det verken tatt inn i EØS-avtalen eller i norsk lov, og det finnes ingen dato for når det skjer. For norske bedriftsnettsider gjelder derfor fortsatt de 35 kravene.

Selger du til forbrukere i et EU-land, for eksempel gjennom en nettbutikk som sender varer til Sverige, kan reglene der gjelde for deg allerede nå. Mikrovirksomheter, med færre enn ti ansatte og under 2 millioner euro i årlig omsetning eller balanse, er unntatt kravene for tjenester, som netthandel. Uutilsynet har en egen side om direktivet (åpnes i ny fane).

Feilene som går igjen

Disse feilene er lette å kjenne igjen:

• Bilder uten alt-tekst. Skjermleseren leser opp teksten bak bildet. Mangler den, får brukeren ingenting, eller et filnavn. Bilder som bare er pynt, merkes slik at skjermleseren hopper over dem. Feil alt-tekst er like ille som ingen.
• For svak kontrast. Lys grå eller halvgjennomsiktig tekst. Vanlig tekst skal ha et kontrastforhold på minst 4,5:1 mot bakgrunnen, og stor tekst minst 3:1. Det må måles med verktøy, ikke anslås med øyet.
• Skjema uten ledetekster. Står forklaringen bare inne i feltet, forsvinner den når kunden begynner å skrive. Hvert felt trenger en egen ledetekst, og feil skal beskrives med tekst, ikke bare med en rød ramme.
• Ting som ikke kan brukes med tastatur. Den som ikke bruker mus, flytter seg med Tab-tasten. Da må alt kunne nås, og det må synes hvor man er. To eksempler: en meny som ikke åpnes med tastaturet, og et bildevindu der Tab-tasten fortsetter på siden bak i stedet for inne i vinduet.
• Bevegelse som ikke kan stoppes. Starter en bildekarusell eller animasjon av seg selv og varer i mer enn fem sekunder, må brukeren kunne pause, stoppe eller skjule den, for eksempel med en knapp på selve siden.
• Sider uten egen tittel. Hver side skal ha en tittel som sier hva den handler om. Den står i fanen, og skjermleseren leser den først.

Blant kravene som har kommet dårligst ut i Uutilsynets tilsyn (åpnes i ny fane), er bevegelse som ikke kan stoppes, sidetitler, feilmeldinger i skjema og kontrast. Tilsynene velges ut etter risiko, så resultatene viser ikke hvordan det står til med alle nettsider.

Slik følger vi kravene

Nettsidene vi lager, bygger vi etter de 35 kravene. Før levering sjekker vi hver nettside mot den samme sjekklisten og tester den med tastatur og skjermleser, slik det står blant det vi ikke fraviker. Dette gjør vi i tillegg:

• Ny test når siden er publisert. Når siden ligger ute, går vi gjennom den på nytt med tastatur, zoom og skjermleser. Noe kan oppføre seg annerledes på den ekte adressen enn under arbeidet.
• Chatboten. Har nettsiden en chatbot fra oss, sjekker vi at hele samtalen kan gjennomføres med tastaturet alene, at Escape lukker den, at svarene leses opp av skjermleseren, og at kontrasten holder med fargene dine.
• Endringer i driften. Nye bilder og ny tekst vi legger inn for deg, sjekker vi mot de samme kravene, for eksempel at bildene har alt-tekst og at kontrasten holder.

Se hva som alltid følger med en nettside fra oss, eller ta kontakt.

Spørsmål og svar